mandag 27. oktober 2008

Jeg ser....


"Jeg ser"Av Sigbjørn Obstfelder



Jeg ser på den hvite himmel,

jeg ser på de gråblå skyer,

jeg ser på den blodige sol.






Dette er altså verden.

Dette er altså klodenes hjem.






En regndråbe!


Jeg ser på de høye huse,

jeg ser på de tusende vinduer,

jeg ser på det fjerne kirketårn.


Dette er altså jorden.

Dette er altså menneskenes hjem.


De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.


Jeg ser på de velkledde herrer,

jeg ser på de smilende damer,

jeg ser på de ludende heste.


Hvor de gråblå skyer blir tunge.


Jeg ser, jeg ser...

Jeg er vist kommet på en feil klode!

Her er så underligt...


"Jeg ser" er tittelen på Sigbjørn Obstfelders mest kjente dikt. Her møter man blant annet temaer som ensomhet, angst, fremmedfølelse, undring og uro. Disse temaene preger stemningen gjennom hele diktet. Den lyriske jeg-personen er den som står utenfor virkeligheten og som betrakter verden på avstand. Den lyriske jeg-personen føler seg fremmed hvor fortvilelsen og angsten skaper en slags uhyggelig stemning.

Man kan tolke diktet som at Obstfelder er skuffet over fremmedgjøringen i verden hvor han mener at menneskenes verden er alt for overfladisk og man får en følelse av ensomhet som videre kan føre til en fremmedfølelse og at man kanskje ikke føler seg hjemme. Budskapet derimot viser at ting kan forandre seg veldig raskt. Dette kan man se ved at diktet begynner med at fortelleren ser i mot himmelen, hvor han føler lys og varme. Etterhvert som blikket senkes, kommer mørket og dysterheten frem.


Diktet ”Jeg ser” kom ut i 1893 og er hentet fra diktsamlingen ”Digte”. Dette diktet er Sigbjørn Obstfelders mest kjente og kanskje viktigste verk. ”Jeg ser” er hentet fra nyromantikken som gikk i fra ca 1890 til unionsoppløsningen i 1905.


Virkemidler:
Diktet består av 9 strofer og verselinjer 3-2-1. Diktet består også av mye pronomen som f.eks. jeg, de og den. Teksten er full av gjentagelser og da spesielt, jeg ser som også er tittelen på diktet. vi kan også finne mange tegn som komma, utropstegn og korte setninger som får det hele til å virke mer kraftfult.

Karens jul

Som oppgave fikk vi å lese en tekst og knytte den opp til det moderne gjennombruddet. Jeg valgte å ta for meg novellen "Karens jul". "Karens jul" er skrevet av Amalie Skram som var en stor naturalistisk forfatter på slutten av 1800-tallet noe som også kommer fram i den gripende novellen "Karens jul". Novellen inneholder en del naturalistiske trekk som f.eks. når det kommer til dagligdagse temaer som var tabu belakte på den tiden.

Skram har valgt å rette søkelyset mot samfunnets urettferdige forhold og da spesielt, kampen for tilværelsen. I novellen opplever man at samfunnet knuser underklassen hvor novellen er en protest mot uverdige samfunnsforhold.

I Karens jul møter man Karen en ung fattig jente med en baby og en politimann. Karen har tidligere vært tjenestepike men da Madam Olsen, som hun jobbet for, dro bort ble hun nødt til å tilbringe tiden utendørs og er bestemt på å dra tilbake til Madam Olsen når hun kommer hjem igjen. Det er vinterstid og kaldt i Christiania så for å holde varmen har Karen og hennes lille baby valgt å opprettholde seg i et gammel ferjemannshus på kaia. Det er da politi konstabelen kommer forbi og finner jenta. Med medlidenhet så bestemmer han seg for at det er greit at hun blir der til Madam Olsen kommer hjem igjen. Noen dager senere så kommer politimannen forbi igjen og finner da Karen og hennes baby frosset ihjel. Ikke nok med det så satt Karen med et smil om munnen og de så nesten fredfylte ut som om det var sjebnen.

Min mening:
Jeg syns novellen er utrolig gripende og spennende. Man føler utrolig med Karen og hennes baby som er fattige og sitter ute i kulden. Karen gir ikke opp og hennes eneste måte for å få et godt liv for henne selv og babyen er ved at de igjen kan dra til Madam Olsen. Novellen viser et veldig viktig tema som f.eks. underklassen. Karen har fått baby med en ukjent mann og pga dette vil hun være fattig og må kjempe for å overleve. Mange av de viktige temaene Skram tok opp er faktisk noen aktuelle samfunnsproblemer som vi sliter med i dag, da tenker jeg spesielt på fattigdom og kvinnenes urettferdige liv når det kommer til undertrykkelse i noen deler av verden.


Når man snakker om å dra inn det moderne gjennombruddet i teksten kan man begynne å fortelle hva det moderne gjennombruddet er. Ute i Europa fra 1870 til 1900 ble norske forfattere som Alexander Kielland, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnsom og Amalie Skram, berømte. I Litteraturhistorien kaller man denne tiden for "gullalderen" og nettopp "det moderne gjennombrudd". Man fikk en realistisk litteratur som tok opp og drøftt viktige samfunnsproblemer. Det var den danske litteraturprofessoren Georg Brandes som ble leder figur for den moderne retningen og fortalte at man skulle "sette problemer under debatt". Det er nettopp dette Amalie Skram også gjorde og da også i "Karens jul". Hvor hun setter problemene under debatt ved at hun tar opp den undertrykte klassen og kvinnenes undertrykkelse.


mandag 13. oktober 2008

kampen for tilværelsen

Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg eller de begunstigede rasenes bevarelse i kampen for tilværelsen(...) Det er nettopp det den berømte boka "Opphavet til artene" fra Charles Darwin handler om. Det handler om den sterkestes rett! Noe som også ble vidreført i andre verdenskrig hvor jødene og de funksjonshemmede var de svake og undertrykte.

Charles Darwin har hatt en veldig viktig betydning for historien i verden i dag og er en av de mest berømte vitenskapsmennene gjennom alle tider. Charles Darwin er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien (Darwinisme) og i hans berømte bok ”Opphavet til artene” fra 1859 skrev han blant annet om kampen for tilværelsen som han mener har vært drivkraften i naturens historie. Han mente at det i naturen er en kamp for å overleve og at de som hadde de best tilpassede egenskapene ville overleve. De gode egenskapene kunne så overføres til den videre generasjonen og det var på denne måten mennesket og andre arter ble til. I dag bruker også vitenskapen en kombinasjon av Darwins teori og nyere utfyllende kunnskap, ”neodarwinismen” når det kommer til evolusjon.

I boken til Darwin er det en del uttrykk som er viktig å forklare blant annet individuell variabilitet. Når man snakker om individuell variabilitet i Darwins lære snakker man om en evne som levende vesen har til å tilføre seg selv og sine avkom ny arvelig funksjonalitet gjennom bruk og manglende bruk av organer, miljøets innvirkning og kroppsdeler.
Naturlig utvalg eller naturlig seleksjon er en viktig faktor i evolusjonen. Det skjer ved at de best tilpassede individene innen en populasjon har større sjanse for å etterlate seg mye avkom en gjennomsnittlig.
Kampen for tilværelsen går nettopp på det at det er en kamp for å overleve og de ”svake” eller de med dårlige egenskaper forsvinner hvor nye og bedre arter tar over. Det er de med gode egenskaper i naturen eller miljøet som vil overleve.

Darwinismen fikk stor betydning for blant annet vitenskap, kunst og litteratur fordi som blant annet en britisk filosof, Francis Bacon på 1600-tallet sa "Kunnskap er makt". Vitenskapen var viktig men så lenge man trodde at Gud var skaperen av jorden og naturen så trodde man ikke på vitenskapen. Men når Darwin kom med boken sin ble folk overbevist og man gikk vekk fra at kirken skulle forklare naturvitenskapen.

Darwinismen ble viktig for det moderne prosjekt fordi man gjennom det moderne prosjektet fikk troen på vitenskapen og nettopp gjennom vitenskap på denne måten kunne man finne ut mer om naturen og samfunnet rundt en. Synet på menneskene ble på denne måten også forandret ved at man fikk mere frihet og kunne bestemme over eget liv.