tirsdag 19. mai 2009

Amalie Skram - forut for sin tid


Naturalismen:
Det moderne gjennombruddet i norsk litteratur falt sammen med det vi i dag kaller realismen og naturalismen. Som epokebetegnelse overlapper realismen og naturalismen hverandre og det kan derfor være vanskelig å se klare skiller mellom de to epokene men tiden 1880- til 1890-årene regnes i dag som naturalismens epoke tid. Epokene realismen og naturalismen regnes som et svar på romantikken og deres vidunderliggjøring av hverdagen hvor problemer i samfunnet ikke eksisterte. Det var derfor viktig å putte problemene i samfunnet under debatt hvor man mente som Darwin, at menneskene var preget av arv og miljø altså deterministisk. Dette bestemmer i stor grad menneskets levevilkår og muligheter i hverdagen og er noe av grunnen til at de naturalistiske verkene ofte ender tragisk og håpløst. Naturalismen var preget av pessimisme og man hadde liten tro på endringer. Forfatterne skulle opptre som vitenskapsmenn som presist dokumenterte fenomenene i samfunnet. På denne tiden var det temaer som kvinnelig seksualitet, fattigdom, sykdom, selvmord, kvinners stilling i og utenfor ekteskapet og kvinnesynet på 1800-1900 tallet viktige. Den viktigste forfatteren i Norge på denne tiden var Amalie Skram. Hun la stor vekt på de fattiges kår og hun tar opp kvinnesynet i flere av sine tekster fra denne perioden.

Amalie Skram
Amalie Skram ble født 22 august i 1846 i Bergen. Da hun var bare 18 år gammel giftet hun seg med den norske kapteinen August Müller og fikk to sønner med han. Men i dette ekteskapet følte hun seg fanget og at hun ikke fikk bestemme over sin egen kropp og etter 14 år skilte hun seg. Dette var noe man ikke pleide å gjøre på denne tiden, men som har satt preg på hennes egen skrivestil senere. Hun har skapt noen av de dristigste kvinneskildringene, og hun leverte skarp ekteskapkritikk i bøker som Forrådt». Der avslører hun borgerlig dobbeltmoral og kvinneundertrykkende oppdragelse. Hun skriver om tilværelsens dystre sider, om undertrykte kvinner i ekteskapet uten seksualerfaring, mens mannen har hatt erotiske erfaringer før. Hun skrev om dobbeltmoralen i samfunnet ved at kvinnene ble satt på sidelinjen, mens mennene kunne være utro. Hun skriver om kvinner som lengter etter å oppleve kjærligheten og sanselig tilfredsstillelse, men som skuffes. Hun retter fokuset mot at det var den undertrykkende jenteoppdragelsen med sterk binding til mødre og ektemennenes dobbeltmoral som ble viktige årsaker til at kvinnens kjærlighet ikke kunne forløses.

Hun giftet seg senere med den danske forfatteren Erik Skram som hun holdt sammen med hele livet. I 1884 bosatte hun seg i København med sin ektemann hvor de fikk en datter, Johanne Skram Rørdam i 1889.
Gjennom hele sitt forfatterskap var hun opptatt av det som var riktig og hun tok seg god tid til å finne fakta om de tingene hun skrev om. Vi kan dele hennes verker inn i tre hoveddeler:
- Ekteskapsromaner- «forrådt»
- Sinnsykehusromaner- «På St. Jørgen»
- Slektsromaner- «Hellemyrsfolket»

mandag 20. april 2009

Pc bruk på skolen - Fordel eller ulempe?

Etter 3 års erfaring med Pc-bruk på Sandvika VGS kan jeg i dag drøfte både fordeler og ulemper med det å bruke en Pc som et hjelpemiddel på den Videregående skolen. Men det er ikke bare lett å komme fram til et helt klart svar om hva som er det riktige å gjøre når det gjelder Pc bruk. Pcen kan være en stor fristelse for underholdning samtidig som den for de seriøse elevene som ønsker å gjøre det bra på skolen, kan bidra til en større bredde innenfor ulike fag.

I dag har omfanget av nettsider og informasjon spredd seg og man kan i dag få gratis tilgang på nettsider som kan hjelpe en til å få en bedre forsåelse i faget. Med Pc kan ord lett slås opp og mer informasjon kan finnes. Selv føler jeg at dette har vært til stor hjelp. Man får ved dette en større og bedre forståelse av faget ved å nettopp bruke flere kilder som en del av undervisningen. Gjennom dette føler jeg at kompetanse nivået mitt har blitt bedre og resultatene har vist det samme. Jeg har også fått bedre forståelse for bruken av Pc, noe som kan være godt når man kommer seg ut i arbeidslivet. Det å skrive på Pc går nå fort og enkelt.

Samtidig er det visse ulemper med det å sette oss ungdommen foran Pcen. Her er det mange fristelser. Det er som en slags godtebutikk for småbarn denne Pcen og konsentrasjonen er ikke alltid på topp. Man blir trukket til steder som Facebook og Msn. Men alt i alt syns jeg at det å bruke Pc på skolen er noe som har vært en stor fordel for meg. Jeg har brukt den flittig til å slå opp og kunne komme med fakta for å kunne underbygge det jeg sier. Blant annet har Pcen kommet til nytte når jeg i år begynte med det helt nye faget Samfunnsgeografi, hvor vi ikke har noen spesiell lærebok. Ved hjelp av nettet gjør det at man kan søke og finne informasjon som underbygger det læreren sier. Dette ved å trekke inn dagsaktuelle ting som f.eks hva som skjer i verden. Så jeg syns det å ha Pc absolutt er en fordel for lærevillige elever!

mandag 2. mars 2009

GoAnimate.com: novelle av Dag solstad


Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!

av: Davina, Magnus, Haakon og Camilla:)

søndag 25. januar 2009

Endinger for å få et bedre resultat!

Det jeg syns er eller var viktigst å endre på når det kom til nynorsk tentamenen min, var blant annet de grammatiske feilene jeg hadde i teksten. Men det var også veldig viktig å skape en enda bedre helhet og forståelse av teksten og da måtte det gjøres endringer. Det å finne på nytt innhold og eventuelt endre på noe, var det som var vanskeligst. Dette fordi det var vanskelig å vite hva som ikke var så veldig bra og som da måtte endres. For å finne ut av dette var det viktig å få en til å se over teksten for å få et annet synspunkt på den! Jeg har sett på tilbakemeldingen og prøvd å bruke dette som en hjelp til å forbedre det gode utgangspunktet jeg har. Det viktige for meg for å få denne oppgaven bedre var å legge inn kildene i teksten og å gi eksempler og sitater for å bygge opp teksten. Så nå føler jeg at jeg har gjort en del endringer som kan gjøre denne teksten ett hakk bedre.