Amalie Skram - forut for sin tid

Naturalismen:
Det moderne gjennombruddet i norsk litteratur falt sammen med det vi i dag kaller realismen og naturalismen. Som epokebetegnelse overlapper realismen og naturalismen hverandre og det kan derfor være vanskelig å se klare skiller mellom de to epokene men tiden 1880- til 1890-årene regnes i dag som naturalismens epoke tid. Epokene realismen og naturalismen regnes som et svar på romantikken og deres vidunderliggjøring av hverdagen hvor problemer i samfunnet ikke eksisterte. Det var derfor viktig å putte problemene i samfunnet under debatt hvor man mente som Darwin, at menneskene var preget av arv og miljø altså deterministisk. Dette bestemmer i stor grad menneskets levevilkår og muligheter i hverdagen og er noe av grunnen til at de naturalistiske verkene ofte ender tragisk og håpløst. Naturalismen var preget av pessimisme og man hadde liten tro på endringer. Forfatterne skulle opptre som vitenskapsmenn som presist dokumenterte fenomenene i samfunnet. På denne tiden var det temaer som kvinnelig seksualitet, fattigdom, sykdom, selvmord, kvinners stilling i og utenfor ekteskapet og kvinnesynet på 1800-1900 tallet viktige. Den viktigste forfatteren i Norge på denne tiden var Amalie Skram. Hun la stor vekt på de fattiges kår og hun tar opp kvinnesynet i flere av sine tekster fra denne perioden.

Amalie Skram
Amalie Skram ble født 22 august i 1846 i Bergen. Da hun var bare 18 år gammel giftet hun seg med den norske kapteinen August Müller og fikk to sønner med han. Men i dette ekteskapet følte hun seg fanget og at hun ikke fikk bestemme over sin egen kropp og etter 14 år skilte hun seg. Dette var noe man ikke pleide å gjøre på denne tiden, men som har satt preg på hennes egen skrivestil senere. Hun har skapt noen av de dristigste kvinneskildringene, og hun leverte skarp ekteskapkritikk i bøker som Forrådt». Der avslører hun borgerlig dobbeltmoral og kvinneundertrykkende oppdragelse. Hun skriver om tilværelsens dystre sider, om undertrykte kvinner i ekteskapet uten seksualerfaring, mens mannen har hatt erotiske erfaringer før. Hun skrev om dobbeltmoralen i samfunnet ved at kvinnene ble satt på sidelinjen, mens mennene kunne være utro. Hun skriver om kvinner som lengter etter å oppleve kjærligheten og sanselig tilfredsstillelse, men som skuffes. Hun retter fokuset mot at det var den undertrykkende jenteoppdragelsen med sterk binding til mødre og ektemennenes dobbeltmoral som ble viktige årsaker til at kvinnens kjærlighet ikke kunne forløses.

Hun giftet seg senere med den danske forfatteren Erik Skram som hun holdt sammen med hele livet. I 1884 bosatte hun seg i København med sin ektemann hvor de fikk en datter, Johanne Skram Rørdam i 1889.
Gjennom hele sitt forfatterskap var hun opptatt av det som var riktig og hun tok seg god tid til å finne fakta om de tingene hun skrev om. Vi kan dele hennes verker inn i tre hoveddeler:
- Ekteskapsromaner- «forrådt»
- Sinnsykehusromaner- «På St. Jørgen»
- Slektsromaner- «Hellemyrsfolket»

Pc bruk på skolen - Fordel eller ulempe?

Etter 3 års erfaring med Pc-bruk på Sandvika VGS kan jeg i dag drøfte både fordeler og ulemper med det å bruke en Pc som et hjelpemiddel på den Videregående skolen. Men det er ikke bare lett å komme fram til et helt klart svar om hva som er det riktige å gjøre når det gjelder Pc bruk. Pcen kan være en stor fristelse for underholdning samtidig som den for de seriøse elevene som ønsker å gjøre det bra på skolen, kan bidra til en større bredde innenfor ulike fag.

I dag har omfanget av nettsider og informasjon spredd seg og man kan i dag få gratis tilgang på nettsider som kan hjelpe en til å få en bedre forsåelse i faget. Med Pc kan ord lett slås opp og mer informasjon kan finnes. Selv føler jeg at dette har vært til stor hjelp. Man får ved dette en større og bedre forståelse av faget ved å nettopp bruke flere kilder som en del av undervisningen. Gjennom dette føler jeg at kompetanse nivået mitt har blitt bedre og resultatene har vist det samme. Jeg har også fått bedre forståelse for bruken av Pc, noe som kan være godt når man kommer seg ut i arbeidslivet. Det å skrive på Pc går nå fort og enkelt.

Samtidig er det visse ulemper med det å sette oss ungdommen foran Pcen. Her er det mange fristelser. Det er som en slags godtebutikk for småbarn denne Pcen og konsentrasjonen er ikke alltid på topp. Man blir trukket til steder som Facebook og Msn. Men alt i alt syns jeg at det å bruke Pc på skolen er noe som har vært en stor fordel for meg. Jeg har brukt den flittig til å slå opp og kunne komme med fakta for å kunne underbygge det jeg sier. Blant annet har Pcen kommet til nytte når jeg i år begynte med det helt nye faget Samfunnsgeografi, hvor vi ikke har noen spesiell lærebok. Ved hjelp av nettet gjør det at man kan søke og finne informasjon som underbygger det læreren sier. Dette ved å trekke inn dagsaktuelle ting som f.eks hva som skjer i verden. Så jeg syns det å ha Pc absolutt er en fordel for lærevillige elever!

GoAnimate.com: novelle av Dag solstad


Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!

av: Davina, Magnus, Haakon og Camilla:)

Endinger for å få et bedre resultat!

Det jeg syns er eller var viktigst å endre på når det kom til nynorsk tentamenen min, var blant annet de grammatiske feilene jeg hadde i teksten. Men det var også veldig viktig å skape en enda bedre helhet og forståelse av teksten og da måtte det gjøres endringer. Det å finne på nytt innhold og eventuelt endre på noe, var det som var vanskeligst. Dette fordi det var vanskelig å vite hva som ikke var så veldig bra og som da måtte endres. For å finne ut av dette var det viktig å få en til å se over teksten for å få et annet synspunkt på den! Jeg har sett på tilbakemeldingen og prøvd å bruke dette som en hjelp til å forbedre det gode utgangspunktet jeg har. Det viktige for meg for å få denne oppgaven bedre var å legge inn kildene i teksten og å gi eksempler og sitater for å bygge opp teksten. Så nå føler jeg at jeg har gjort en del endringer som kan gjøre denne teksten ett hakk bedre.

Kildebruk -Viktig for et bra resultat!

Riktig kildebruk er et signal til leseren om at du bygger på kunnskap andre har kommet fram til, og at du er til å stole på i faglig sammenheng.

(Utdanningsdirektoratet, 2007)

Du har lov til å bruke kilder bare du gjør riktig!!!!!
Viktige stikkord:
-Spill med åpne kort.
-Det er lett å se endringene i måten å skrive på når du har klippet inn noe fra andre kilder.
-It's Learning har plagiatkontroll som sjekker teksten din mot internett.
-Riktig kildebruk er avgjørende for å få gode karakterer.


Jeg skal nå demonstrere hvordan man kan bruke sitater i egen tekstproduksjon, både korte sitater og lengre avsnitt. I denne eksempelteksten skal jeg flette inn eksempler på begge deler. Når jeg bruker kilder i oppgaver er det viktig å gjøre dette riktig slik at det ikke blir misforståelser eller fare for plagiat, noe som kan få uheldige utfall hvis det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for kildene.

I dag er det slik at It's learning blant annet har plagiatkontroll knyttet opp til internett sider og den slår ut ved plagiat. Så hvis man ikke har holdet orden og lagd kildeliste eller lignende kan dette føre til anmerkning eller ikke grunnlag noe som kan få harde konsekvenser hvis man allerede ligger dårlig ann.


Når man lager et direkte sitat så må man sitere direkte, det vil si nøyaktig og ordrett. Man må også si hvor det er hentet fra. Som for eksempel slik: I utdraget Kruttrøyk skriver Torborg Nedreaas om hvordan det er når vekkerklokken ringer: ” Stillheten eksploderte med vekkerklokkens kiming, hun grep den i ørska og puttet den under teppet hvor den snerret videre til hun hadde funnet stopperen. Hele den dirrende kroppen hennes verket etter sjokket.”

Dette er en måte å skrive på men man kan også skrive et indirekte sitat hvor man gjengir stoff med egne ord. Jeg har valgt å flette inn noe av det som står i kildeteksten så det ikke skal bli en ren omskrivning av utdraget(parafrase). Denne kildeteksten skal gis som en fotnote: I utdraget Kruttrøyk skriver Torborg Nedreaas om hvordan det er å våkne til en eksploderende kiming av ring fra vekkerklokken og den naturlige reaksjonen som følger med ved at man gjemmer den for å dempe lyden. ”Hun grep etter den i ørska og puttet den under teppet(…)”[1]. Dette for å kunne finne stopperen.

[1] Nedreaas, Torborg: Kruttrøyk, 1945
(Dette vil da havne nederst på hver enkelte side hvor det er gitt fotnote. Kan være smart å se på klippet lagt nederst i innlegget.)

Når man har oppgitt kilder i teksten er det VELDIG VIKTIG med en kildeliste bakerst i oppgaven. Dette skal gjøres også selv om kildene er oppgitt inne i teksten. KIldene i kildelisten bakerst skal stå i alfabetisk rekkefølge etter forfatterens etternavn. Titler på hele verk, for eksempel bøker, aviser eller cd-er, skal markeres med kursiv. Titler på artikler, noveller, sanger og dikt skal stå i hermetegn eller gåsetegn sammen med navnet på verket teksten er hentet fra.

Kildeliste:
- Anonym (2005)”Referat av Amtmannens døtre av Camilla Collett”
http://www.daria.no/skole/?tekst=4777 lastet ned: 13.03.2005
- Nedreaas, Torborg (1945): "Kruttrøyk, Spenn VG3 (s.426)", Cappelen

Pålitelig eller ikke pålitelig kilde?
Nettsiden fra daria.no er ikke en veldig pålitelig kilde, dette fordi alle kan skrive og legge inn hva de vil på siden uten at noen retter hvis det for eksempel er noen fakta eller opplysnings feil. Den er også gitt av anonym kilde for mer enn 3 år siden. Det er med det veldig vanskelig å vite om personen er pålitelig eller ikke. Mens tekster fra bøker og fagverk er mer troverdige, da kan vi snakke om fagverk som for eksempel Spenn VG3. Det er en veldig pålitelig kilde hvor man blant annet får vite forfattere.

Når man snakker om slik kildekritikk står TONE for 4 viktige nøkkelord som er nyttig å kunne.
Troverdighet: Er kilden sikker? Objektivitet: Er kilden nøytral? Nøyaktighet: Finner du slurv og juks? Egnethet: Kan du finne de svarene du trenger?
Du kan spørre slik: Tåler kilden min Tones kritiske øyne? Hvis du kan svare JA på det spørsmålet, kan du være helt sikker på at kilden har god informasjon om det du trenger å vite for å kunne svare på oppgaven din.

Her er noen nyttige sider for hjelp til kildebruk:
https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2379729X63399X124X10Xdb66d296efdc487b91279ac77db2cdee&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims%5Fimport%5F5%2FCM482344%2FCM482344%5F8592%5F1%2Ehtml

https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2379722X63399X124X10Xdb66d296efdc487b91279ac77db2cdee&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims%5Fimport%5F4%2FCM478158%2FCM478158%5F8587%5F1%2Ehtml

CAMILLA Collett - en person å se opp til!

Hennes egentlige navn var Camilla Jacobine Wergeland. Hun ble født i Kristiansand i 1813, men vokste opp på Eidsvoll prestegård sammen med broren, Henrik Wergeland, som vi fleste kjenner gjennom blant annet hans dikt. Hun var lenge ulykkelig forelsket i hans bitreste fiende, dikteren Johan sebastian Welhaven. Selv om følelsene gikk begge veier, giftet de seg aldri, dette blant annet på grunn av uvennskapet mellom Welhaven og Wergeland. I stedet valgte hun å gifte seg i 1841 med Peter Jonas Collett, men ble enke etter bare 10 år. Tre år senere(1854) kom hennes første bok ut. Camilla Collett spilte blant annet en viktig rolle i datidens kulturdebatt. Hun døde i 1895, 82 år gammel.

"Det moderneprosjektet", "det moderne gjennombruddet" og "modernisme":

Det moderne prosjektet er navnet på en lang prosess i vestlig kultur og samfunn fra rundt 1500-tallet og helt frem til i dag. En viktig bærebjelke i det moderne prosjektet er "kunnskap er makt". Vi snakker her om en samfunnsutvikling og et tankesett som har vært dominerende i vesten. Noen viktige kjennetegn når det kommer til det moderne prosjektet er de tre f'ene:
-Frihet: Troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig
-Fornuft: Troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres
-Fraskritt: Troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre

Det moderne gjennombruddet foregikk ute i Europa fra 1870 til 1900. Det var perioden da blant annet norske forfattere som Alexander Kielland, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnsom og Amalie Skram, berømte. I Litteraturhistorien kaller man denne tiden for "gullalderen" og da nettopp "det moderne gjennombrudd". Man fikk en realistisk litteratur som tok opp og drøftet viktige samfunnsproblemer. Det var den danske litteraturprofessoren Georg Brandes som ble leder figur for den moderne retningen og fortalte at man skulle "sette problemer under debatt".

Fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag har vi fått kunst og litteratur som på en langt mer tvetydig måte uttrykket hvordan det er å leve med moderniteten. Man kaller gjerne denne perioden for modernismen. Denne bevegelsen er veldig mangfoldig og også litt motstridende. Noen viktige kjennetegn i modernismen er:
-Sammenbrudd: Her er det snakk om tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse som mister sin mening
-Dekadanse: Fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon
-Fragmentering: Virkeligheten er flertydig og splittet.
-Eksperimentelle tekster: Sjangerblanding og nye skrivemåter
-Orginalitet: nei til det gamle og ja til det nye
I kjølevannet av industrialiseringen ble menneskene tvunget vekk fra sin religion og ut fra landsbygdene og videre til byene og fabrikkene. Dette førte til at mange følte seg somsagt fremmed og isolerte. Modernismen handler derfor om konsekvensene av "framskrittet". Kunstnerne og dikterne beskriver ikke så my hvordan verden burde være, men heller hvordan den faktisk oppleves.

Ulikt og likt:
Alle måtene handler om en samfunnsutvikling mot det moderne. Her skal ikke lenger ting skjules og man skriver om hvordan verden faktisk oppleves. Det er som sagt viktig å sette ting under debatt og få fram det ukjente.