Barack Obama - USAs redning?

Når jeg ser på aksejtasjonstalen til Barack Obama er det ikke snakk om kun en tale men en tale med et stort ENGASJEMENT!

Barack Obama åpnet sin akseptasjonstalen til folket med en kort innledning hvor han takker sine nærmeste, men ikke minst hele den amerikanske nasjonen. Hvor han legger til "I accept your nomination for precidency for the United States". Obama ønsker å stå som nominert til presidentvalget noe som blir hedret av millioner av mennesker. For å skape etos (troverdighet og tillit) nevner han folket i sin tale. Dette får folk til å knytte seg mer til Obama når han nevner de og tenker på de i sin egen tale. Han sier blant annet at han er der for dem. Ved å bruke stemmen sin og pauser under talen skaper han tilliten han trenger. Han har en høy komfertabel stemme som virker troverdig og sikker. Obama fremstilles rett og slett som en mann man kan stole på.

Barack Obama henvender seg til folket og sine venner og til tidligere kandidater og presidenter til tidligere valg i den amerikanske historien. Han henvender seg også til sin egen familie for å vise at han er en helt vanlig mann som har sterke følelser for familien sin. Ved å nevne navn blir inntrykket enda sterkere.

I talen bruker han et fast tempo som kanskje går litt fortere og hvor han bruker kraftigere stemme til slutt for å skape et poeng og for å skape stemning og troverdighet.han bruker også lange pauser for å skape en stemning og viser at det er alvorlig det han sier.

Slagord han bruker i talen er blant annet: "Yes, we can!" Han har troen på at de sammen skal klare å bygge nasjonen opp slik alle ønsker den skal bli!

Barack Obama mener at grunnen til at folk er hjemløse, ikke klarer betale regninger, har biler man ikke kan kjøre, ikke har penger til sykehus regninger, utdannelse som er utenfor rekkeviddet og folk som er arbeidsløse, mener Obama er George w. bush og bush administasjonens feil. Dette er en av de argumentasjonene Obama gir for ikke å stemme på republikanerene. Det er slik han omtaler sin politiske motstander. Han sier blant annet at John McCain Har stemt på George W.Bush 90% av tiden og at at Bush har tatt feil 90% av tiden. Han sier også at han ikke er klar til å ta en 10% sjanse når det kommer til individuelle avgjørelser som sykehus avgjørelser og skole utdanning. Han mener at McCain har vært alt mulig enn individuell.

Retorsiek grep Obama bruker for å komme med kritikken er:
- Exemplum: -at folk er hjemløse, ikke klarer betale regninger, har biler man ikkke kan kjøre, har ikke penger til sykehus regninger, utdannelse er utenfor rekkevidder og folk er arbeidsløse
- Brevitas: "Yes we can!" Ordknapphet og kortfattet
- Antitese: Det er viktig at man er individuell og sier etterpå at McCain har vært alt annet enn det.
- Symbol: Sankker om landet og menneskene og snakker om at de skal ha det bra.
-Indignatio: McCain sier "america is a bunch of winers" dette får publikum mot han og folket går sammen og jubler for Obama.

Debatten om et eget norsk språk!

Ja, da nærmer det seg språkdebatt i klassen! Hver og en har valgt sin person og dens syn som man skal debattere for i en stor debatt. Jeg har valgt å fortelle om Peter Andreas Munch sitt syn. Jeg valgte å ta på meg oppgaven som en innleder og en som hjelper debattantene til å komme inn i settingen og komme i gang med diskusjonen hvor man diskuterer de ulike synene til hver person.


Peter Andreas Munch var en norsk historiker og nasjonsbygger. Han engasjerte seg stort i språkdebatten i Norge etter unions oppløsningen fra Danmark. Han var en ivrig talsmann for å rekonstruere et eget norsk skriftspråk basert på overleverte oldnorske elementer i folkemålene relatert til en eller noen få "bedervede", altså lite danskpåvirkende norske dialekter. På grunn av dette synet støttet han blant annet Ivar Aasen og hans dialektgranskende prosjekt hvor han gikk rundt å samlet dialekter. Det er veldig lett å finne en viss likhet mellom de to og dems ønsker om et nytt norsk språk selv om Aasens "Landsmål" ble bygget på flere dialekter i motsetning til Munch.

Munch mente at det norske språket hadde sin storhetstid etter vikingtiden hvor landet var en politisk stormakt. Derfor ønsket han å bygge videre på dette språket. Han ville at det nye norske språket skulle være så lik den norsken man kjente fra de gamle norrøne skriftene, lovtekstene og sagafortellingene som man hadde bevart gjennom mange år. Ved å få til det språket han ønsket skulle man ta utgangspunkt i den reneste dialekten.

P.A. Munch var stor motstander av det norske skriftsspråk med norvagismer. Han mente dette var en forderving av språket. Han mente det ødela språkets indre vesen ved å blande det norske og danske sammen.

Mitt eget syn:
Jeg er selv ikke helt enig med Munch sitt syn. Selv ville jeg hatt en fornorsking av det danske språket slik som f.eks. Knudsen. Dette fordi jeg syns man skulle bruke det moderne danske med blanding av norsken som man kunne finne spor av. Jeg syns det var rart å gå tilbake i tid og bruke det gamle språket.
Jeg syns derimot at det er kult at vi har en slik debatt i klassen som gjør at man har andre læringsmetoder for å lære det viktige i språk historien. Det er ikke alltid like gøy å lese mange sider. :)

så langt, så godt...

...er det ikke det man pleier å si? jeg syns hvertfall norsk faget så langt har gått helt greit! Klarer å følge med og får med meg mye ny og brukbar informasjon. Jeg har lært mye om språkhistorie og litteraturhistorie og da også om forfattere som Knut Knudsen og Ivar Aasen. Jeg har lært om hvem som ønsket en fornorsking av dansken og hvem som rett og slett ønsket å beholde den dansken som var i Norge på den tiden. Det eneste som er litt negativt når det kommer til norsken er at det er veldig mye å gjøre. Jeg har prøver annen hver gang og det er ikke noe man blir spesielt glad for. Dette legger et stort press på blant annet meg om alltid å prestere noe. Dette kan tære på en hver. Men må man så må man er det ikke det an pleier å si?