så langt, så godt...

...er det ikke det man pleier å si? jeg syns hvertfall norsk faget så langt har gått helt greit! Klarer å følge med og får med meg mye ny og brukbar informasjon. Jeg har lært mye om språkhistorie og litteraturhistorie og da også om forfattere som Knut Knudsen og Ivar Aasen. Jeg har lært om hvem som ønsket en fornorsking av dansken og hvem som rett og slett ønsket å beholde den dansken som var i Norge på den tiden. Det eneste som er litt negativt når det kommer til norsken er at det er veldig mye å gjøre. Jeg har prøver annen hver gang og det er ikke noe man blir spesielt glad for. Dette legger et stort press på blant annet meg om alltid å prestere noe. Dette kan tære på en hver. Men må man så må man er det ikke det an pleier å si?