Kildebruk -Viktig for et bra resultat!

Riktig kildebruk er et signal til leseren om at du bygger på kunnskap andre har kommet fram til, og at du er til å stole på i faglig sammenheng.

(Utdanningsdirektoratet, 2007)

Du har lov til å bruke kilder bare du gjør riktig!!!!!
Viktige stikkord:
-Spill med åpne kort.
-Det er lett å se endringene i måten å skrive på når du har klippet inn noe fra andre kilder.
-It's Learning har plagiatkontroll som sjekker teksten din mot internett.
-Riktig kildebruk er avgjørende for å få gode karakterer.


Jeg skal nå demonstrere hvordan man kan bruke sitater i egen tekstproduksjon, både korte sitater og lengre avsnitt. I denne eksempelteksten skal jeg flette inn eksempler på begge deler. Når jeg bruker kilder i oppgaver er det viktig å gjøre dette riktig slik at det ikke blir misforståelser eller fare for plagiat, noe som kan få uheldige utfall hvis det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for kildene.

I dag er det slik at It's learning blant annet har plagiatkontroll knyttet opp til internett sider og den slår ut ved plagiat. Så hvis man ikke har holdet orden og lagd kildeliste eller lignende kan dette føre til anmerkning eller ikke grunnlag noe som kan få harde konsekvenser hvis man allerede ligger dårlig ann.


Når man lager et direkte sitat så må man sitere direkte, det vil si nøyaktig og ordrett. Man må også si hvor det er hentet fra. Som for eksempel slik: I utdraget Kruttrøyk skriver Torborg Nedreaas om hvordan det er når vekkerklokken ringer: ” Stillheten eksploderte med vekkerklokkens kiming, hun grep den i ørska og puttet den under teppet hvor den snerret videre til hun hadde funnet stopperen. Hele den dirrende kroppen hennes verket etter sjokket.”

Dette er en måte å skrive på men man kan også skrive et indirekte sitat hvor man gjengir stoff med egne ord. Jeg har valgt å flette inn noe av det som står i kildeteksten så det ikke skal bli en ren omskrivning av utdraget(parafrase). Denne kildeteksten skal gis som en fotnote: I utdraget Kruttrøyk skriver Torborg Nedreaas om hvordan det er å våkne til en eksploderende kiming av ring fra vekkerklokken og den naturlige reaksjonen som følger med ved at man gjemmer den for å dempe lyden. ”Hun grep etter den i ørska og puttet den under teppet(…)”[1]. Dette for å kunne finne stopperen.

[1] Nedreaas, Torborg: Kruttrøyk, 1945
(Dette vil da havne nederst på hver enkelte side hvor det er gitt fotnote. Kan være smart å se på klippet lagt nederst i innlegget.)

Når man har oppgitt kilder i teksten er det VELDIG VIKTIG med en kildeliste bakerst i oppgaven. Dette skal gjøres også selv om kildene er oppgitt inne i teksten. KIldene i kildelisten bakerst skal stå i alfabetisk rekkefølge etter forfatterens etternavn. Titler på hele verk, for eksempel bøker, aviser eller cd-er, skal markeres med kursiv. Titler på artikler, noveller, sanger og dikt skal stå i hermetegn eller gåsetegn sammen med navnet på verket teksten er hentet fra.

Kildeliste:
- Anonym (2005)”Referat av Amtmannens døtre av Camilla Collett”
http://www.daria.no/skole/?tekst=4777 lastet ned: 13.03.2005
- Nedreaas, Torborg (1945): "Kruttrøyk, Spenn VG3 (s.426)", Cappelen

Pålitelig eller ikke pålitelig kilde?
Nettsiden fra daria.no er ikke en veldig pålitelig kilde, dette fordi alle kan skrive og legge inn hva de vil på siden uten at noen retter hvis det for eksempel er noen fakta eller opplysnings feil. Den er også gitt av anonym kilde for mer enn 3 år siden. Det er med det veldig vanskelig å vite om personen er pålitelig eller ikke. Mens tekster fra bøker og fagverk er mer troverdige, da kan vi snakke om fagverk som for eksempel Spenn VG3. Det er en veldig pålitelig kilde hvor man blant annet får vite forfattere.

Når man snakker om slik kildekritikk står TONE for 4 viktige nøkkelord som er nyttig å kunne.
Troverdighet: Er kilden sikker? Objektivitet: Er kilden nøytral? Nøyaktighet: Finner du slurv og juks? Egnethet: Kan du finne de svarene du trenger?
Du kan spørre slik: Tåler kilden min Tones kritiske øyne? Hvis du kan svare JA på det spørsmålet, kan du være helt sikker på at kilden har god informasjon om det du trenger å vite for å kunne svare på oppgaven din.

Her er noen nyttige sider for hjelp til kildebruk:
https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2379729X63399X124X10Xdb66d296efdc487b91279ac77db2cdee&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims%5Fimport%5F5%2FCM482344%2FCM482344%5F8592%5F1%2Ehtml

https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2379722X63399X124X10Xdb66d296efdc487b91279ac77db2cdee&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims%5Fimport%5F4%2FCM478158%2FCM478158%5F8587%5F1%2Ehtml

CAMILLA Collett - en person å se opp til!

Hennes egentlige navn var Camilla Jacobine Wergeland. Hun ble født i Kristiansand i 1813, men vokste opp på Eidsvoll prestegård sammen med broren, Henrik Wergeland, som vi fleste kjenner gjennom blant annet hans dikt. Hun var lenge ulykkelig forelsket i hans bitreste fiende, dikteren Johan sebastian Welhaven. Selv om følelsene gikk begge veier, giftet de seg aldri, dette blant annet på grunn av uvennskapet mellom Welhaven og Wergeland. I stedet valgte hun å gifte seg i 1841 med Peter Jonas Collett, men ble enke etter bare 10 år. Tre år senere(1854) kom hennes første bok ut. Camilla Collett spilte blant annet en viktig rolle i datidens kulturdebatt. Hun døde i 1895, 82 år gammel.

"Det moderneprosjektet", "det moderne gjennombruddet" og "modernisme":

Det moderne prosjektet er navnet på en lang prosess i vestlig kultur og samfunn fra rundt 1500-tallet og helt frem til i dag. En viktig bærebjelke i det moderne prosjektet er "kunnskap er makt". Vi snakker her om en samfunnsutvikling og et tankesett som har vært dominerende i vesten. Noen viktige kjennetegn når det kommer til det moderne prosjektet er de tre f'ene:
-Frihet: Troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig
-Fornuft: Troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres
-Fraskritt: Troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre

Det moderne gjennombruddet foregikk ute i Europa fra 1870 til 1900. Det var perioden da blant annet norske forfattere som Alexander Kielland, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnsom og Amalie Skram, berømte. I Litteraturhistorien kaller man denne tiden for "gullalderen" og da nettopp "det moderne gjennombrudd". Man fikk en realistisk litteratur som tok opp og drøftet viktige samfunnsproblemer. Det var den danske litteraturprofessoren Georg Brandes som ble leder figur for den moderne retningen og fortalte at man skulle "sette problemer under debatt".

Fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag har vi fått kunst og litteratur som på en langt mer tvetydig måte uttrykket hvordan det er å leve med moderniteten. Man kaller gjerne denne perioden for modernismen. Denne bevegelsen er veldig mangfoldig og også litt motstridende. Noen viktige kjennetegn i modernismen er:
-Sammenbrudd: Her er det snakk om tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse som mister sin mening
-Dekadanse: Fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon
-Fragmentering: Virkeligheten er flertydig og splittet.
-Eksperimentelle tekster: Sjangerblanding og nye skrivemåter
-Orginalitet: nei til det gamle og ja til det nye
I kjølevannet av industrialiseringen ble menneskene tvunget vekk fra sin religion og ut fra landsbygdene og videre til byene og fabrikkene. Dette førte til at mange følte seg somsagt fremmed og isolerte. Modernismen handler derfor om konsekvensene av "framskrittet". Kunstnerne og dikterne beskriver ikke så my hvordan verden burde være, men heller hvordan den faktisk oppleves.

Ulikt og likt:
Alle måtene handler om en samfunnsutvikling mot det moderne. Her skal ikke lenger ting skjules og man skriver om hvordan verden faktisk oppleves. Det er som sagt viktig å sette ting under debatt og få fram det ukjente.

"Den retrospektive metoden"

Ibsen skrev opp gjennom tiden mange lyrikk og dramaer, og blir ofte sett på som skaperen av det realistiske drama. Henrik Ibsen var en flittig bruker av den retrospektive metoden noe som innebar at han rullet opp fortiden for tilskuerne, dette gjennom dialoger som fant sted på scenen. På denne måten unngikk Ibsen å bruke andre og kanskje mer uvirkelige og kunstige måter eller metoder for å informere publikum hva som har skjedd tidligere. I skuespillene hans er dette viktig fordi man så og si havner midt i et lengre handlingsforløp hvor man bare får sett den aktuelle konflikten på sitt klimaks eller dens løsning.

Rebekka:
De må ikke tro, doktor West var så urimelig der oppe i Finmarken. Det var de forfærdelige sjø- rejser, som knækked ham. Men da vi så var flyttet her ned, – ja, da kom der jo et par svære år, inden han fik stridt ud.

Dette er et sitat fra stykket, Rosmersholm hvor man blant annet kan se et eksempel på bruk av den retrospektive metoden. Det finnes mange slike eksempler i teksten.

ulike faser i Ibsens forfatterskap

Ibsens bidrag til verdenslitteraturen var i stor grad med å påvirke det moderne dramaet gjennombrudd. I begynnelsen av Ibsen forfatterskap var Ibsen inspirert av nasjonalromantikken, men på en mer kritisk og samfunnsrettet vei en det vanlige. Dette var en periode som strakk seg fra ca 1850 til 1870 og som egentlig begynte med eventyrsamlingene fra Asbjørnsen og Moe. Verk fra denne perioden var f.eks. Fru Inger til Østeraad(1854), Brand og Peer Gynt. Brand og Peer Gynt ble noen av Ibsens største verk.

I 1871 ble Ibsen inspirert av den danske litteraturkritikeren Brandes, som holdt et foredrag om hva en skulle dikte om. Han var opptatt av å sette ting under debatt og å analysere for så å undersøke samfunnet med kritiske øyne. Dette førte Ibsen til å skifte til en mer realistisk skrive måte. Dette kan man se i samtidsdramaet Samfundets støtter (1877) og Et dukkehjem (1879).

Videre utover i 1880 årene blir Ibsens verk mer psykologisk og innadvendt. Dette kan man blant annet se i teksten, Når vi døde vågner (1899). Hvor han tok i bruk ironi og symbolisme og hans kritiske øye for samfunnet var svekket. Ibsens karrière begynner altså med romantikken, så til poetisk realisme til symbolisme. Derimot er nasjonalromantikken tilstede i alle hans verk.

Litterært program

Da var det på tide å begynne med et nytt prosjekt og denne gangen er det det litterære prosjekt det er snakk om. Jeg har allerede kommet på en fire manns gruppe og hittil har vi snakket om å kanskje bruke det samme temaet som jeg skal ha på særemne nemlig arbeiderklassen og da kanskje dra inn Oscar Braaten og noen av hans verker. Jeg har nemlig valgt å bytte tema etter at jeg for noen dager siden leste om Oscar Braaten i et innlegg i en avis.

Dette temaet som vi nå har valgt kan bli ganske likt det jeg skal ha i særemne, så for å kompansere for dette så skal jeg vi særemne gå dypere inn på arbeiderklassen ved å kanskje sammenligne med andre epoker som naturalismen og realismen. Men vi vet som sagt ikke hvordan vi skal gjøre dette enda! Siden dette blir dumt ved at det er ganske likt kan det hende at vi skal se litt på Camilla Collett og hennes periode + hennes verk "Amtmannens døtre". Dette er et spennende tema hvor jentene i boken blir giftet bort mot dems vilje. Denne boken kom blant annet ut uten forfatter fordi det på denne tiden ikke var "godkjent" å skrive om sånne ting offentlig. Når det gjelder Camilla Collett kan man snakke om hvorfor hun skrev i den perioden hun gjorde? Hvorfor hun har de synene hun har osv.

Vi har tenkt å gjøre alt litt anderledes ved presentasjonen ved å kanskje lage et radio program og gjøre det hele litt morsomt. Kanskje man også kan late som man er Camilla Collett som svarer på spørsmål. Håper dette blir gøy!

Den store norske dramatikeren

Henrik Johan Ibsen ble født 20. Mars 1828 i Skien. Ibsen var en stor norsk dramatiker som også etterhvert fikk en stor internasjonal betydning. Ibsen er i dag en av verdens mest kjente dramatikere gjennom tidene og blir i dag omtalt som det moderne dramas far. Hans dramaer har bevart en sterk aktualitet og iscenesettes fortsatt på teatre i alle verdenshjørner. Han er kjent for verk som Peer Gynt, et dukkehjem, Hedda Gabler og Gengangere.

Henrik Ibsen vokste opp i et velstående familie i Skien. Hans far var forretningsmann mens hans mor var fra de mest velstående handelsslektene i området. Hans oppvekst ble sterkt preget av at hans far på midten av 1830-tallet opplevde sterk økonomisk nedgang hvor eiendommer og forretninger ble aksjonert bort. Dette førte til at de ikke lenger tilhørte det så kalte borgerskapet. Han ble sendt til Grimstad hvor han var lærergutt ved apoteket i seks år og fikk et barn med en tjenestepike. Det var i denne perioden Ibsen skrev sitt første skuespill Catalina.

I 1851 Fikk han tilbud fra Ole Bull om å komme til Bergen for å jobbe som dramaforfatter ved bergens norske theater. Disse årene var svært viktig for Ibsen og hans videre liv fordi han lærte masse. Der ble han kjent med Susannah Thoresen som han giftet seg med i 1858. I 1857 derimot dro han til Christiania som artistisk dirktør i Christiania Norske Theater for så å reise til Italia i 1864. Det var i Italia og Tyskland Ibsen skrev de fleste skuespillene som gjorde han kjent som f.eks. Brand (1866) og Peer Gynt(1867).

I 1903 hørte offentligheten fra ham for siste gang og tre år senere, 23. mai 1906, døde Ibsen i sin leilighet i Christiania, 78 år gammel etter en rekke slag.

Ibsen kan man si hørte til det vi kaller realismen hvor man skulle skildre virkeligheten så nøyaktig som mulig. Men han skrev også romantisk og nasjonalromantisk før dette. At Henrik Ibsen fortsatt er aktuell kan være fordi han skrev om sosiale ting i familier som fortsatt gjelder den dag i dag. Man kan fortsatt forholde seg til hans verker i dag.


HEDDA GABLER - HENRIK IBSEN