ulike faser i Ibsens forfatterskap

Ibsens bidrag til verdenslitteraturen var i stor grad med å påvirke det moderne dramaet gjennombrudd. I begynnelsen av Ibsen forfatterskap var Ibsen inspirert av nasjonalromantikken, men på en mer kritisk og samfunnsrettet vei en det vanlige. Dette var en periode som strakk seg fra ca 1850 til 1870 og som egentlig begynte med eventyrsamlingene fra Asbjørnsen og Moe. Verk fra denne perioden var f.eks. Fru Inger til Østeraad(1854), Brand og Peer Gynt. Brand og Peer Gynt ble noen av Ibsens største verk.

I 1871 ble Ibsen inspirert av den danske litteraturkritikeren Brandes, som holdt et foredrag om hva en skulle dikte om. Han var opptatt av å sette ting under debatt og å analysere for så å undersøke samfunnet med kritiske øyne. Dette førte Ibsen til å skifte til en mer realistisk skrive måte. Dette kan man se i samtidsdramaet Samfundets støtter (1877) og Et dukkehjem (1879).

Videre utover i 1880 årene blir Ibsens verk mer psykologisk og innadvendt. Dette kan man blant annet se i teksten, Når vi døde vågner (1899). Hvor han tok i bruk ironi og symbolisme og hans kritiske øye for samfunnet var svekket. Ibsens karrière begynner altså med romantikken, så til poetisk realisme til symbolisme. Derimot er nasjonalromantikken tilstede i alle hans verk.