Kildebruk -Viktig for et bra resultat!

Riktig kildebruk er et signal til leseren om at du bygger på kunnskap andre har kommet fram til, og at du er til å stole på i faglig sammenheng.

(Utdanningsdirektoratet, 2007)

Du har lov til å bruke kilder bare du gjør riktig!!!!!
Viktige stikkord:
-Spill med åpne kort.
-Det er lett å se endringene i måten å skrive på når du har klippet inn noe fra andre kilder.
-It's Learning har plagiatkontroll som sjekker teksten din mot internett.
-Riktig kildebruk er avgjørende for å få gode karakterer.


Jeg skal nå demonstrere hvordan man kan bruke sitater i egen tekstproduksjon, både korte sitater og lengre avsnitt. I denne eksempelteksten skal jeg flette inn eksempler på begge deler. Når jeg bruker kilder i oppgaver er det viktig å gjøre dette riktig slik at det ikke blir misforståelser eller fare for plagiat, noe som kan få uheldige utfall hvis det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for kildene.

I dag er det slik at It's learning blant annet har plagiatkontroll knyttet opp til internett sider og den slår ut ved plagiat. Så hvis man ikke har holdet orden og lagd kildeliste eller lignende kan dette føre til anmerkning eller ikke grunnlag noe som kan få harde konsekvenser hvis man allerede ligger dårlig ann.


Når man lager et direkte sitat så må man sitere direkte, det vil si nøyaktig og ordrett. Man må også si hvor det er hentet fra. Som for eksempel slik: I utdraget Kruttrøyk skriver Torborg Nedreaas om hvordan det er når vekkerklokken ringer: ” Stillheten eksploderte med vekkerklokkens kiming, hun grep den i ørska og puttet den under teppet hvor den snerret videre til hun hadde funnet stopperen. Hele den dirrende kroppen hennes verket etter sjokket.”

Dette er en måte å skrive på men man kan også skrive et indirekte sitat hvor man gjengir stoff med egne ord. Jeg har valgt å flette inn noe av det som står i kildeteksten så det ikke skal bli en ren omskrivning av utdraget(parafrase). Denne kildeteksten skal gis som en fotnote: I utdraget Kruttrøyk skriver Torborg Nedreaas om hvordan det er å våkne til en eksploderende kiming av ring fra vekkerklokken og den naturlige reaksjonen som følger med ved at man gjemmer den for å dempe lyden. ”Hun grep etter den i ørska og puttet den under teppet(…)”[1]. Dette for å kunne finne stopperen.

[1] Nedreaas, Torborg: Kruttrøyk, 1945
(Dette vil da havne nederst på hver enkelte side hvor det er gitt fotnote. Kan være smart å se på klippet lagt nederst i innlegget.)

Når man har oppgitt kilder i teksten er det VELDIG VIKTIG med en kildeliste bakerst i oppgaven. Dette skal gjøres også selv om kildene er oppgitt inne i teksten. KIldene i kildelisten bakerst skal stå i alfabetisk rekkefølge etter forfatterens etternavn. Titler på hele verk, for eksempel bøker, aviser eller cd-er, skal markeres med kursiv. Titler på artikler, noveller, sanger og dikt skal stå i hermetegn eller gåsetegn sammen med navnet på verket teksten er hentet fra.

Kildeliste:
- Anonym (2005)”Referat av Amtmannens døtre av Camilla Collett”
http://www.daria.no/skole/?tekst=4777 lastet ned: 13.03.2005
- Nedreaas, Torborg (1945): "Kruttrøyk, Spenn VG3 (s.426)", Cappelen

Pålitelig eller ikke pålitelig kilde?
Nettsiden fra daria.no er ikke en veldig pålitelig kilde, dette fordi alle kan skrive og legge inn hva de vil på siden uten at noen retter hvis det for eksempel er noen fakta eller opplysnings feil. Den er også gitt av anonym kilde for mer enn 3 år siden. Det er med det veldig vanskelig å vite om personen er pålitelig eller ikke. Mens tekster fra bøker og fagverk er mer troverdige, da kan vi snakke om fagverk som for eksempel Spenn VG3. Det er en veldig pålitelig kilde hvor man blant annet får vite forfattere.

Når man snakker om slik kildekritikk står TONE for 4 viktige nøkkelord som er nyttig å kunne.
Troverdighet: Er kilden sikker? Objektivitet: Er kilden nøytral? Nøyaktighet: Finner du slurv og juks? Egnethet: Kan du finne de svarene du trenger?
Du kan spørre slik: Tåler kilden min Tones kritiske øyne? Hvis du kan svare JA på det spørsmålet, kan du være helt sikker på at kilden har god informasjon om det du trenger å vite for å kunne svare på oppgaven din.

Her er noen nyttige sider for hjelp til kildebruk:
https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2379729X63399X124X10Xdb66d296efdc487b91279ac77db2cdee&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims%5Fimport%5F5%2FCM482344%2FCM482344%5F8592%5F1%2Ehtml

https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2379722X63399X124X10Xdb66d296efdc487b91279ac77db2cdee&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims%5Fimport%5F4%2FCM478158%2FCM478158%5F8587%5F1%2Ehtml

CAMILLA Collett - en person å se opp til!

Hennes egentlige navn var Camilla Jacobine Wergeland. Hun ble født i Kristiansand i 1813, men vokste opp på Eidsvoll prestegård sammen med broren, Henrik Wergeland, som vi fleste kjenner gjennom blant annet hans dikt. Hun var lenge ulykkelig forelsket i hans bitreste fiende, dikteren Johan sebastian Welhaven. Selv om følelsene gikk begge veier, giftet de seg aldri, dette blant annet på grunn av uvennskapet mellom Welhaven og Wergeland. I stedet valgte hun å gifte seg i 1841 med Peter Jonas Collett, men ble enke etter bare 10 år. Tre år senere(1854) kom hennes første bok ut. Camilla Collett spilte blant annet en viktig rolle i datidens kulturdebatt. Hun døde i 1895, 82 år gammel.

"Det moderneprosjektet", "det moderne gjennombruddet" og "modernisme":

Det moderne prosjektet er navnet på en lang prosess i vestlig kultur og samfunn fra rundt 1500-tallet og helt frem til i dag. En viktig bærebjelke i det moderne prosjektet er "kunnskap er makt". Vi snakker her om en samfunnsutvikling og et tankesett som har vært dominerende i vesten. Noen viktige kjennetegn når det kommer til det moderne prosjektet er de tre f'ene:
-Frihet: Troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig
-Fornuft: Troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres
-Fraskritt: Troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre

Det moderne gjennombruddet foregikk ute i Europa fra 1870 til 1900. Det var perioden da blant annet norske forfattere som Alexander Kielland, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnsom og Amalie Skram, berømte. I Litteraturhistorien kaller man denne tiden for "gullalderen" og da nettopp "det moderne gjennombrudd". Man fikk en realistisk litteratur som tok opp og drøftet viktige samfunnsproblemer. Det var den danske litteraturprofessoren Georg Brandes som ble leder figur for den moderne retningen og fortalte at man skulle "sette problemer under debatt".

Fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag har vi fått kunst og litteratur som på en langt mer tvetydig måte uttrykket hvordan det er å leve med moderniteten. Man kaller gjerne denne perioden for modernismen. Denne bevegelsen er veldig mangfoldig og også litt motstridende. Noen viktige kjennetegn i modernismen er:
-Sammenbrudd: Her er det snakk om tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse som mister sin mening
-Dekadanse: Fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon
-Fragmentering: Virkeligheten er flertydig og splittet.
-Eksperimentelle tekster: Sjangerblanding og nye skrivemåter
-Orginalitet: nei til det gamle og ja til det nye
I kjølevannet av industrialiseringen ble menneskene tvunget vekk fra sin religion og ut fra landsbygdene og videre til byene og fabrikkene. Dette førte til at mange følte seg somsagt fremmed og isolerte. Modernismen handler derfor om konsekvensene av "framskrittet". Kunstnerne og dikterne beskriver ikke så my hvordan verden burde være, men heller hvordan den faktisk oppleves.

Ulikt og likt:
Alle måtene handler om en samfunnsutvikling mot det moderne. Her skal ikke lenger ting skjules og man skriver om hvordan verden faktisk oppleves. Det er som sagt viktig å sette ting under debatt og få fram det ukjente.

"Den retrospektive metoden"

Ibsen skrev opp gjennom tiden mange lyrikk og dramaer, og blir ofte sett på som skaperen av det realistiske drama. Henrik Ibsen var en flittig bruker av den retrospektive metoden noe som innebar at han rullet opp fortiden for tilskuerne, dette gjennom dialoger som fant sted på scenen. På denne måten unngikk Ibsen å bruke andre og kanskje mer uvirkelige og kunstige måter eller metoder for å informere publikum hva som har skjedd tidligere. I skuespillene hans er dette viktig fordi man så og si havner midt i et lengre handlingsforløp hvor man bare får sett den aktuelle konflikten på sitt klimaks eller dens løsning.

Rebekka:
De må ikke tro, doktor West var så urimelig der oppe i Finmarken. Det var de forfærdelige sjø- rejser, som knækked ham. Men da vi så var flyttet her ned, – ja, da kom der jo et par svære år, inden han fik stridt ud.

Dette er et sitat fra stykket, Rosmersholm hvor man blant annet kan se et eksempel på bruk av den retrospektive metoden. Det finnes mange slike eksempler i teksten.

ulike faser i Ibsens forfatterskap

Ibsens bidrag til verdenslitteraturen var i stor grad med å påvirke det moderne dramaet gjennombrudd. I begynnelsen av Ibsen forfatterskap var Ibsen inspirert av nasjonalromantikken, men på en mer kritisk og samfunnsrettet vei en det vanlige. Dette var en periode som strakk seg fra ca 1850 til 1870 og som egentlig begynte med eventyrsamlingene fra Asbjørnsen og Moe. Verk fra denne perioden var f.eks. Fru Inger til Østeraad(1854), Brand og Peer Gynt. Brand og Peer Gynt ble noen av Ibsens største verk.

I 1871 ble Ibsen inspirert av den danske litteraturkritikeren Brandes, som holdt et foredrag om hva en skulle dikte om. Han var opptatt av å sette ting under debatt og å analysere for så å undersøke samfunnet med kritiske øyne. Dette førte Ibsen til å skifte til en mer realistisk skrive måte. Dette kan man se i samtidsdramaet Samfundets støtter (1877) og Et dukkehjem (1879).

Videre utover i 1880 årene blir Ibsens verk mer psykologisk og innadvendt. Dette kan man blant annet se i teksten, Når vi døde vågner (1899). Hvor han tok i bruk ironi og symbolisme og hans kritiske øye for samfunnet var svekket. Ibsens karrière begynner altså med romantikken, så til poetisk realisme til symbolisme. Derimot er nasjonalromantikken tilstede i alle hans verk.

Litterært program

Da var det på tide å begynne med et nytt prosjekt og denne gangen er det det litterære prosjekt det er snakk om. Jeg har allerede kommet på en fire manns gruppe og hittil har vi snakket om å kanskje bruke det samme temaet som jeg skal ha på særemne nemlig arbeiderklassen og da kanskje dra inn Oscar Braaten og noen av hans verker. Jeg har nemlig valgt å bytte tema etter at jeg for noen dager siden leste om Oscar Braaten i et innlegg i en avis.

Dette temaet som vi nå har valgt kan bli ganske likt det jeg skal ha i særemne, så for å kompansere for dette så skal jeg vi særemne gå dypere inn på arbeiderklassen ved å kanskje sammenligne med andre epoker som naturalismen og realismen. Men vi vet som sagt ikke hvordan vi skal gjøre dette enda! Siden dette blir dumt ved at det er ganske likt kan det hende at vi skal se litt på Camilla Collett og hennes periode + hennes verk "Amtmannens døtre". Dette er et spennende tema hvor jentene i boken blir giftet bort mot dems vilje. Denne boken kom blant annet ut uten forfatter fordi det på denne tiden ikke var "godkjent" å skrive om sånne ting offentlig. Når det gjelder Camilla Collett kan man snakke om hvorfor hun skrev i den perioden hun gjorde? Hvorfor hun har de synene hun har osv.

Vi har tenkt å gjøre alt litt anderledes ved presentasjonen ved å kanskje lage et radio program og gjøre det hele litt morsomt. Kanskje man også kan late som man er Camilla Collett som svarer på spørsmål. Håper dette blir gøy!

Den store norske dramatikeren

Henrik Johan Ibsen ble født 20. Mars 1828 i Skien. Ibsen var en stor norsk dramatiker som også etterhvert fikk en stor internasjonal betydning. Ibsen er i dag en av verdens mest kjente dramatikere gjennom tidene og blir i dag omtalt som det moderne dramas far. Hans dramaer har bevart en sterk aktualitet og iscenesettes fortsatt på teatre i alle verdenshjørner. Han er kjent for verk som Peer Gynt, et dukkehjem, Hedda Gabler og Gengangere.

Henrik Ibsen vokste opp i et velstående familie i Skien. Hans far var forretningsmann mens hans mor var fra de mest velstående handelsslektene i området. Hans oppvekst ble sterkt preget av at hans far på midten av 1830-tallet opplevde sterk økonomisk nedgang hvor eiendommer og forretninger ble aksjonert bort. Dette førte til at de ikke lenger tilhørte det så kalte borgerskapet. Han ble sendt til Grimstad hvor han var lærergutt ved apoteket i seks år og fikk et barn med en tjenestepike. Det var i denne perioden Ibsen skrev sitt første skuespill Catalina.

I 1851 Fikk han tilbud fra Ole Bull om å komme til Bergen for å jobbe som dramaforfatter ved bergens norske theater. Disse årene var svært viktig for Ibsen og hans videre liv fordi han lærte masse. Der ble han kjent med Susannah Thoresen som han giftet seg med i 1858. I 1857 derimot dro han til Christiania som artistisk dirktør i Christiania Norske Theater for så å reise til Italia i 1864. Det var i Italia og Tyskland Ibsen skrev de fleste skuespillene som gjorde han kjent som f.eks. Brand (1866) og Peer Gynt(1867).

I 1903 hørte offentligheten fra ham for siste gang og tre år senere, 23. mai 1906, døde Ibsen i sin leilighet i Christiania, 78 år gammel etter en rekke slag.

Ibsen kan man si hørte til det vi kaller realismen hvor man skulle skildre virkeligheten så nøyaktig som mulig. Men han skrev også romantisk og nasjonalromantisk før dette. At Henrik Ibsen fortsatt er aktuell kan være fordi han skrev om sosiale ting i familier som fortsatt gjelder den dag i dag. Man kan fortsatt forholde seg til hans verker i dag.


HEDDA GABLER - HENRIK IBSEN

Jeg ser....

"Jeg ser"Av Sigbjørn Obstfelder

Jeg ser på den hvite himmel,

jeg ser på de gråblå skyer,

jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.

Dette er altså klodenes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høye huse,

jeg ser på de tusende vinduer,

jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.

Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,

jeg ser på de smilende damer,

jeg ser på de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...

Jeg er vist kommet på en feil klode!

Her er så underligt...

"Jeg ser" er tittelen på Sigbjørn Obstfelders mest kjente dikt. Her møter man blant annet temaer som ensomhet, angst, fremmedfølelse, undring og uro. Disse temaene preger stemningen gjennom hele diktet. Den lyriske jeg-personen er den som står utenfor virkeligheten og som betrakter verden på avstand. Den lyriske jeg-personen føler seg fremmed hvor fortvilelsen og angsten skaper en slags uhyggelig stemning.

Man kan tolke diktet som at Obstfelder er skuffet over fremmedgjøringen i verden hvor han mener at menneskenes verden er alt for overfladisk og man får en følelse av ensomhet som videre kan føre til en fremmedfølelse og at man kanskje ikke føler seg hjemme. Budskapet derimot viser at ting kan forandre seg veldig raskt. Dette kan man se ved at diktet begynner med at fortelleren ser i mot himmelen, hvor han føler lys og varme. Etterhvert som blikket senkes, kommer mørket og dysterheten frem.

Diktet ”Jeg ser” kom ut i 1893 og er hentet fra diktsamlingen ”Digte”. Dette diktet er Sigbjørn Obstfelders mest kjente og kanskje viktigste verk. ”Jeg ser” er hentet fra nyromantikken som gikk i fra ca 1890 til unionsoppløsningen i 1905.

Virkemidler:
Diktet består av 9 strofer og verselinjer 3-2-1. Diktet består også av mye pronomen som f.eks. jeg, de og den. Teksten er full av gjentagelser og da spesielt, jeg ser som også er tittelen på diktet. vi kan også finne mange tegn som komma, utropstegn og korte setninger som får det hele til å virke mer kraftfult.

Karens jul

Som oppgave fikk vi å lese en tekst og knytte den opp til det moderne gjennombruddet. Jeg valgte å ta for meg novellen "Karens jul". "Karens jul" er skrevet av Amalie Skram som var en stor naturalistisk forfatter på slutten av 1800-tallet noe som også kommer fram i den gripende novellen "Karens jul". Novellen inneholder en del naturalistiske trekk som f.eks. når det kommer til dagligdagse temaer som var tabu belakte på den tiden.

Skram har valgt å rette søkelyset mot samfunnets urettferdige forhold og da spesielt, kampen for tilværelsen. I novellen opplever man at samfunnet knuser underklassen hvor novellen er en protest mot uverdige samfunnsforhold.

I Karens jul møter man Karen en ung fattig jente med en baby og en politimann. Karen har tidligere vært tjenestepike men da Madam Olsen, som hun jobbet for, dro bort ble hun nødt til å tilbringe tiden utendørs og er bestemt på å dra tilbake til Madam Olsen når hun kommer hjem igjen. Det er vinterstid og kaldt i Christiania så for å holde varmen har Karen og hennes lille baby valgt å opprettholde seg i et gammel ferjemannshus på kaia. Det er da politi konstabelen kommer forbi og finner jenta. Med medlidenhet så bestemmer han seg for at det er greit at hun blir der til Madam Olsen kommer hjem igjen. Noen dager senere så kommer politimannen forbi igjen og finner da Karen og hennes baby frosset ihjel. Ikke nok med det så satt Karen med et smil om munnen og de så nesten fredfylte ut som om det var sjebnen.

Min mening:
Jeg syns novellen er utrolig gripende og spennende. Man føler utrolig med Karen og hennes baby som er fattige og sitter ute i kulden. Karen gir ikke opp og hennes eneste måte for å få et godt liv for henne selv og babyen er ved at de igjen kan dra til Madam Olsen. Novellen viser et veldig viktig tema som f.eks. underklassen. Karen har fått baby med en ukjent mann og pga dette vil hun være fattig og må kjempe for å overleve. Mange av de viktige temaene Skram tok opp er faktisk noen aktuelle samfunnsproblemer som vi sliter med i dag, da tenker jeg spesielt på fattigdom og kvinnenes urettferdige liv når det kommer til undertrykkelse i noen deler av verden.

Når man snakker om å dra inn det moderne gjennombruddet i teksten kan man begynne å fortelle hva det moderne gjennombruddet er. Ute i Europa fra 1870 til 1900 ble norske forfattere som Alexander Kielland, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnsom og Amalie Skram, berømte. I Litteraturhistorien kaller man denne tiden for "gullalderen" og nettopp "det moderne gjennombrudd". Man fikk en realistisk litteratur som tok opp og drøftt viktige samfunnsproblemer. Det var den danske litteraturprofessoren Georg Brandes som ble leder figur for den moderne retningen og fortalte at man skulle "sette problemer under debatt". Det er nettopp dette Amalie Skram også gjorde og da også i "Karens jul". Hvor hun setter problemene under debatt ved at hun tar opp den undertrykte klassen og kvinnenes undertrykkelse.

kampen for tilværelsen

Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg eller de begunstigede rasenes bevarelse i kampen for tilværelsen(...) Det er nettopp det den berømte boka "Opphavet til artene" fra Charles Darwin handler om. Det handler om den sterkestes rett! Noe som også ble vidreført i andre verdenskrig hvor jødene og de funksjonshemmede var de svake og undertrykte.

Charles Darwin har hatt en veldig viktig betydning for historien i verden i dag og er en av de mest berømte vitenskapsmennene gjennom alle tider. Charles Darwin er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien (Darwinisme) og i hans berømte bok ”Opphavet til artene” fra 1859 skrev han blant annet om kampen for tilværelsen som han mener har vært drivkraften i naturens historie. Han mente at det i naturen er en kamp for å overleve og at de som hadde de best tilpassede egenskapene ville overleve. De gode egenskapene kunne så overføres til den videre generasjonen og det var på denne måten mennesket og andre arter ble til. I dag bruker også vitenskapen en kombinasjon av Darwins teori og nyere utfyllende kunnskap, ”neodarwinismen” når det kommer til evolusjon.

I boken til Darwin er det en del uttrykk som er viktig å forklare blant annet individuell variabilitet. Når man snakker om individuell variabilitet i Darwins lære snakker man om en evne som levende vesen har til å tilføre seg selv og sine avkom ny arvelig funksjonalitet gjennom bruk og manglende bruk av organer, miljøets innvirkning og kroppsdeler.
Naturlig utvalg eller naturlig seleksjon er en viktig faktor i evolusjonen. Det skjer ved at de best tilpassede individene innen en populasjon har større sjanse for å etterlate seg mye avkom en gjennomsnittlig.
Kampen for tilværelsen går nettopp på det at det er en kamp for å overleve og de ”svake” eller de med dårlige egenskaper forsvinner hvor nye og bedre arter tar over. Det er de med gode egenskaper i naturen eller miljøet som vil overleve.

Darwinismen fikk stor betydning for blant annet vitenskap, kunst og litteratur fordi som blant annet en britisk filosof, Francis Bacon på 1600-tallet sa "Kunnskap er makt". Vitenskapen var viktig men så lenge man trodde at Gud var skaperen av jorden og naturen så trodde man ikke på vitenskapen. Men når Darwin kom med boken sin ble folk overbevist og man gikk vekk fra at kirken skulle forklare naturvitenskapen.

Darwinismen ble viktig for det moderne prosjekt fordi man gjennom det moderne prosjektet fikk troen på vitenskapen og nettopp gjennom vitenskap på denne måten kunne man finne ut mer om naturen og samfunnet rundt en. Synet på menneskene ble på denne måten også forandret ved at man fikk mere frihet og kunne bestemme over eget liv.

Barack Obama - USAs redning?

Når jeg ser på aksejtasjonstalen til Barack Obama er det ikke snakk om kun en tale men en tale med et stort ENGASJEMENT!

Barack Obama åpnet sin akseptasjonstalen til folket med en kort innledning hvor han takker sine nærmeste, men ikke minst hele den amerikanske nasjonen. Hvor han legger til "I accept your nomination for precidency for the United States". Obama ønsker å stå som nominert til presidentvalget noe som blir hedret av millioner av mennesker. For å skape etos (troverdighet og tillit) nevner han folket i sin tale. Dette får folk til å knytte seg mer til Obama når han nevner de og tenker på de i sin egen tale. Han sier blant annet at han er der for dem. Ved å bruke stemmen sin og pauser under talen skaper han tilliten han trenger. Han har en høy komfertabel stemme som virker troverdig og sikker. Obama fremstilles rett og slett som en mann man kan stole på.

Barack Obama henvender seg til folket og sine venner og til tidligere kandidater og presidenter til tidligere valg i den amerikanske historien. Han henvender seg også til sin egen familie for å vise at han er en helt vanlig mann som har sterke følelser for familien sin. Ved å nevne navn blir inntrykket enda sterkere.

I talen bruker han et fast tempo som kanskje går litt fortere og hvor han bruker kraftigere stemme til slutt for å skape et poeng og for å skape stemning og troverdighet.han bruker også lange pauser for å skape en stemning og viser at det er alvorlig det han sier.

Slagord han bruker i talen er blant annet: "Yes, we can!" Han har troen på at de sammen skal klare å bygge nasjonen opp slik alle ønsker den skal bli!

Barack Obama mener at grunnen til at folk er hjemløse, ikke klarer betale regninger, har biler man ikke kan kjøre, ikke har penger til sykehus regninger, utdannelse som er utenfor rekkeviddet og folk som er arbeidsløse, mener Obama er George w. bush og bush administasjonens feil. Dette er en av de argumentasjonene Obama gir for ikke å stemme på republikanerene. Det er slik han omtaler sin politiske motstander. Han sier blant annet at John McCain Har stemt på George W.Bush 90% av tiden og at at Bush har tatt feil 90% av tiden. Han sier også at han ikke er klar til å ta en 10% sjanse når det kommer til individuelle avgjørelser som sykehus avgjørelser og skole utdanning. Han mener at McCain har vært alt mulig enn individuell.

Retorsiek grep Obama bruker for å komme med kritikken er:
- Exemplum: -at folk er hjemløse, ikke klarer betale regninger, har biler man ikkke kan kjøre, har ikke penger til sykehus regninger, utdannelse er utenfor rekkevidder og folk er arbeidsløse
- Brevitas: "Yes we can!" Ordknapphet og kortfattet
- Antitese: Det er viktig at man er individuell og sier etterpå at McCain har vært alt annet enn det.
- Symbol: Sankker om landet og menneskene og snakker om at de skal ha det bra.
-Indignatio: McCain sier "america is a bunch of winers" dette får publikum mot han og folket går sammen og jubler for Obama.

Debatten om et eget norsk språk!

Ja, da nærmer det seg språkdebatt i klassen! Hver og en har valgt sin person og dens syn som man skal debattere for i en stor debatt. Jeg har valgt å fortelle om Peter Andreas Munch sitt syn. Jeg valgte å ta på meg oppgaven som en innleder og en som hjelper debattantene til å komme inn i settingen og komme i gang med diskusjonen hvor man diskuterer de ulike synene til hver person.


Peter Andreas Munch var en norsk historiker og nasjonsbygger. Han engasjerte seg stort i språkdebatten i Norge etter unions oppløsningen fra Danmark. Han var en ivrig talsmann for å rekonstruere et eget norsk skriftspråk basert på overleverte oldnorske elementer i folkemålene relatert til en eller noen få "bedervede", altså lite danskpåvirkende norske dialekter. På grunn av dette synet støttet han blant annet Ivar Aasen og hans dialektgranskende prosjekt hvor han gikk rundt å samlet dialekter. Det er veldig lett å finne en viss likhet mellom de to og dems ønsker om et nytt norsk språk selv om Aasens "Landsmål" ble bygget på flere dialekter i motsetning til Munch.

Munch mente at det norske språket hadde sin storhetstid etter vikingtiden hvor landet var en politisk stormakt. Derfor ønsket han å bygge videre på dette språket. Han ville at det nye norske språket skulle være så lik den norsken man kjente fra de gamle norrøne skriftene, lovtekstene og sagafortellingene som man hadde bevart gjennom mange år. Ved å få til det språket han ønsket skulle man ta utgangspunkt i den reneste dialekten.

P.A. Munch var stor motstander av det norske skriftsspråk med norvagismer. Han mente dette var en forderving av språket. Han mente det ødela språkets indre vesen ved å blande det norske og danske sammen.

Mitt eget syn:
Jeg er selv ikke helt enig med Munch sitt syn. Selv ville jeg hatt en fornorsking av det danske språket slik som f.eks. Knudsen. Dette fordi jeg syns man skulle bruke det moderne danske med blanding av norsken som man kunne finne spor av. Jeg syns det var rart å gå tilbake i tid og bruke det gamle språket.
Jeg syns derimot at det er kult at vi har en slik debatt i klassen som gjør at man har andre læringsmetoder for å lære det viktige i språk historien. Det er ikke alltid like gøy å lese mange sider. :)

så langt, så godt...

...er det ikke det man pleier å si? jeg syns hvertfall norsk faget så langt har gått helt greit! Klarer å følge med og får med meg mye ny og brukbar informasjon. Jeg har lært mye om språkhistorie og litteraturhistorie og da også om forfattere som Knut Knudsen og Ivar Aasen. Jeg har lært om hvem som ønsket en fornorsking av dansken og hvem som rett og slett ønsket å beholde den dansken som var i Norge på den tiden. Det eneste som er litt negativt når det kommer til norsken er at det er veldig mye å gjøre. Jeg har prøver annen hver gang og det er ikke noe man blir spesielt glad for. Dette legger et stort press på blant annet meg om alltid å prestere noe. Dette kan tære på en hver. Men må man så må man er det ikke det an pleier å si?

"The big thing"

Ja så var det på tide å tenke på det store som skal skje i slutten av februar, nemlig særemne! Har gruet meg i mange år og nå er tiden snart inne til å bestemme seg for hva man skal velge. Har tenkt å kanskje lese noen forskjellige krim bøker for så å sammenligne de forskjellige bøkene, som er fra 3 forskjellige forfattere, med hverandre! Da kan jeg se på hvordan de fremstiller de forskjellige personene i bøkene og hvordan forfatteren fokuserer. Hva er viktig og hva som ikke er så viktig?! Det er vel de tankene jeg har gjort meg for denne gangen...